Norske artister i utlandet

Det er jo alltid en kilde til sorg og fortvilelse, det faktum at svenskene alltid har hatt et større musikalsk gjennomslag internasjonalt. På syttitallet hadde de ABBA, mens vi hadde Titanic, som faktisk klarte å klatre ganske høyt på de engelske hitlistene, dog, det var med en engelskmann på vokal, og bandet ble startet i Hamburg, og jobbet stort sett med base i utlandet. Problemet er kanskje den litt for tydelige norske engelske uttalen, som gjør at det kan høres litt rart ut for engelskmenn og amerikanere. Norske artister hører det kanskje ikke selv, men det høres, og selv om vi her hjemme synes låtene og sangen er genial og fantastisk, blir den ofte ikke så godt mottatt utenfor grensene.

På åttitallet hadde jo A-ha et enormt internasjonalt gjennombrudd, og med låter som Take on Me, The Sun Always Shines on TV og Hunting High and Low ble de veldig godt mottatt på det engelskspråklige markedet. Nå skal det jo sies at bandet ble dannet og utviklet i London, og det var vel mer med bakgrunn i musikk-kulturen i England at bandet fikk sitt utspring.

Norske artister må komme seg ut før de kan få suksess

Norske artister trenger en dose utland

Det virker som at norske artister som får gjennomslag på det internasjonale markedet stort sett har begynt stigen opp mot stjernehimmelen mens de allerede har vært i utlandet. Norske artister som prøver å bygge en karriere hjemmefra har tydeligvis mindre suksess, med mindre vi går inn i mer spesielle sjangere som f.eks. Black Metal, der norske artister er svært høyt verdsatt blant sitt utenlandske publikum, særlig i Tyskland og Italia. Når vi ser på mer moderat tungrock, var det jo norske artister som startet TNT i Trondheim, men det var jo først da de fikk en amerikansk vokalist at det faktisk også fikk et internasjonalt gjennombrudd. Jeg tror rett og slett norske artister må få en dose internasjonalitet før de kan hevde seg internasjonalt.